Skatteutvalgets rapport: De viktigste punktene for norsk VC/PE

I går la det regjeringsutnevnte Skatteutvalget frem sin rapport om fremtidens skatte- og avgiftssystemer. Sammen med Selmer og Harboe & Co. oppsummerer vi her de viktigste punktene fra rapporten som ble lansert i går.

Formålet med utvalget har vært å vurdere hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi, bidra til en grønn omstilling og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk økonomi. NVCA har sittet i referansegruppen til skatteutvalget og blant annet levert innspill om viktigheten av å bevare fritaksmetoden. Dette er de viktigste punktene for det norske VC/PE-miljøet:

  • Mindre innstramminger i fritaksmetoden, ved at utvalget foreslår at dagens 3%-regel på utbytte skal bli en 5%-regel for både utbytte og gevinst. I dag er som kjent utbytte i fritaksmetoden 97 % skattefritt for selskapsaksjonær, og 100 % skattefrie dersom mottaker eier mer enn 90 % av aksjene i det utdelende selskapet. Utvalget foreslår å øke beskatningen slik at den skattepliktige del av utbyttet økes fra 3 % til 5 %. Videre foreslår utvalget at regelen også skal gjelde aksjegevinster omfattet at fritaksmetoden, slik at 5 % av gevinster blir skattepliktige. Med 22 % skattesats vil altså skatten på ellers fritatt inntekt øke til 1,1 % (fra 0,66 %). Konsernunntaket for utbytter er foreslått videreført, og det er foreslått et konsernunntak for gevinster også slik at omorganiseringer kan foretas helt skattefritt.  
  • I praksis uendret selskapsskatt med 22 % (et mindretall vil øke den til 24%).
  • Potensielt kraftig økning i formuesskatten på aksjer i vekstselskaper og andre unoterte selskap der det er stor forskjell på virkelig verdi og skattemessige verdi. Dette vil ha betydning både for gründere og investorer, og også for venture-fonds siden skattemessig verdi i porteføljeselskapene vil påvirke formuesverdiene til fondet og investorene. Det er ikke foreslått hvordan slike verdsettelser evt. skal kunne gjøres, noe som gjør endringene mindre sannsynlige på kort-mellomlang sikt. Men skatteutvalget sementerer at formuesskatten kommer til å bestå.
  • Utvalget foreslår også at utbetalinger til utenlandske aksjonærer ved likvidasjon av norsk selskap skal behandles som utbytte i stedet for gevinst. Dermed vil slike likvidasjonsutbytter kunne ilegges kildeskatt. For utenlandske aksjonærer er det av stor betydning om en utbetaling skal behandles etter reglene om gevinst (skattefritt) eller utbytte (kildeskatt).
  • Det foreslås også redusert lønnsskatt. Det skal nå «lønne seg å jobbe». Skattenedsettelsen på lønn og næringsinntekt virker imidlertid ikke betydelig for de fleste med et nytt «arbeidsfradrag» og reduksjon av trygdeavgiften med 1 %. Antakelig er det så beskjedne endringer at Norge fortsatt vil være et land med høye lønninger. Regjeringen har for øvrig siste året økt marginalskatten på lønn med større beløp.

Ellers er det verdt å merke seg både regjeringens og skatteutvalgets signaler om ytterligere innstramminger av «exit-skatten» ved utflytting. Regjeringen har allerede opphevet den såkalte 5-årsregelen og innført evigvarende latent skatt på den gevinsten som foreslå på tidspunktet for skattemessig utflytting. Finansdepartementet er allerede i gang med å utrede en «hard exitskatt». Det innebærer at latent gevinst ikke bare skal beregnes i forbindelse med utflytting, men også betales, typisk med en nedbetalingsordning og fritak ved hjemflytting. Tyskland har allerede en slik regel. Slike regler vil kunne stride med EØS-reglene og det gjenstår å se hva som skjer. Men om en slik regel kommer, vil den kunne hindre utflytting etter at formuen er skapt. Indirekte vil den altså kunne lede til at gründere som får fart på butikken bør vurdere å flytte ut før verdiene blir for store. Og hvis Norge blir et land der de beste og mest dyktige må vurdere å forlate riket før de er i mål, vil det opplagt kunne få svært negativ virkning for hele det norske start-up og vekst-clusteret.

To viktige rapporteringsfrister

Vi ønsker å gjøre oppmerksom på to viktige rapporteringsfrister i starten av 2023, som kan være aktuelt for porteføljeselskaper og for investorer:

  1. Inntektsfradrag ved investering i oppstartsselskap (aksjeselskap) – Kapitalfunn

Må rapporteres av oppstartsselskapet i skjema RF-1086 (Aksjonærregisteroppgaven) innen fristen 31. januar 2023

2. Rapportering av tildeling av opsjoner i oppstartsselskap

Rapporteres av oppstartsselskap i skjema RF-1537 (Tredjepartsopplysninger – Opsjoner i oppstartsselskap) innen fristen 1. februar 2023

Mer informasjon finner dere i skrivet fra Advokatfirmaet Selmer her.