Unoterte investeringer kan redusere konsentrasjonsrisikoen i oljefondet: Norges Bank

Høyere konsentrasjon enn andre fond

Oljefondet har større konsentrasjon i porteføljen enn i andre store statlige fond: Oljefondets mandat skiller seg i dag ut ved å utelukke private equity og venture investeringer, og plassere hele 70 prosent av pengene på verdens børser. Fondet har noe eksponering i unotert eiendom og infrastruktur.

En større risikodiversifisering i Oljefondet, gjennom økende investeringer i unoterte aktiva, krever en endring i fondets mandat. NBIM foreslo et slikt grep i 2023, noe daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa foreløpig nei til i 2024. Han ønsket samtidig en bredere vurdering av mandatet fra et nytt eksportutvalg.

Nye anbefalinger fra Eksportutvalg, Norges Bank og NBIM

I januar i år fremla Ekspertutvalget for Oljefondet sin rapport og anbefalte nettopp unoterte aktiva som et middel for å diversifisere Oljefondets aksjeeksponering og gi meravkastning.

I kjølvannet av rapporten bestilte Finansdepartementet en ny vurdering fra Norges Bank og NBIM av geopolitisk risiko og konsentrasjonsrisiko. Svaret fra Norges Bank og Norges Bank Investment Management (NBIM) 1. september opprettholder anbefalingen om unoterte aktiva (også kjent som aktive eierfond, private equity og venture, eller private markeder):

SPU skiller seg fra flere andre store fond ved at systematisk risiko hovedsakelig tas i noterte markeder. Mandatet for forvaltningen åpner i dag for investeringer i unotert eiendom. Det er også åpnet for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, som utgjør en liten del av det samlede markedet for unotert infrastruktur. Med en strategisk aksjeandel på 70 prosent og en lavere andel unoterte investeringer enn sammenlignbare fond, er fondet i større grad eksponert mot utviklingen i de noterte aksjemarkedene.

Det kan derfor være grunn til å vurdere om en økt allokering til unoterte aktiva over tid kan gi fondet eksponering mot et bredere sett av risikokilder og redusere betydningen av konsentrasjonen i aksjeindeksen for fondets samlede risikoprofil. Ekspertrådet for SPU har anbefalt at det regelmessig vurderes om fondet bør spres bredere på tvers av aktivaklasser. Norges Bank deler denne vurderingen. Investeringer i unoterte markeder må samtidig bygges opp gradvis, og vil først få vesentlig betydning for fondets samlede risikoprofil dersom de når et visst omfang. En eventuell økt allokering til unoterte aktiva vil kreve grundige vurderinger av fordeler og ulemper, inkludert politisk og regulatorisk risiko, og bred forankring.

Europeisk sikkerhetspolitisk bakteppe

Den samme diskusjonen om pensjonskapitalens allokeringer på ulike aktivaklasser pågår også i Europa, men da også ut fra et teknologi- og sikkerhetsperspektiv. Unoterte investeringer kjennetegnes ved høy vekst og høy andel teknologiselskaper. Både EU-Kommisjonen, medlemslandene og Storbritannia har i to år arbeidet for å øke kapitaltilgangen til oppstarts- og vekstselskaper i samarbeid med private og offentlige pensjonsfond.

Verdens beste forutsetninger

- Et argument bak utsettelsen av unoterte investeringer i 2024 var behovet for politisk ro rundt mandatet og investeringene. I etterkant er mandatet blitt kraftig debattert uansett, hjemme og i ute. Samtidig fortsetter konsentrasjonsrisikoen i fondet å øke og er større i Oljefondet enn i tilsvarende statlige fond. Bekymringen hos Norges bank, NBIM og Eksportutvalget er forståelig.
- Det er derfor på høy tid å starte en langsiktig, metodisk og profesjonell oppbygging av en portefølje i aktive eierfond innenfor Oljefondet. NBIM har verdens beste forutsetninger for lykkes med dette, og samtidig bidra til å bygge opp Norge som finanssenter og hjemland for kapitalforvaltning, sier Allon Groth, adm. dir. i Norsk venturekapitalforening NVCA.