Foreningen for aktive eierfond

Aktive eierfond investerer i selskaper som ikke er børsnotert. Mange er teknologiselskaper i en tidlig vekst- eller omstillingsfase – her investerer såkalte såkorn- og venturefond . Selskaper som er kommet lenger i vekstreisen, og som trenger mer kapital og tilpasset kompetanse, kan få kapital hos private equity-fond.

I motsetning til banker, som krever sikkerhet og løpende tilbakebetaling, og børsen, som forutsetter sikkerheter og forutsigbar drift, går aktive eierfond inn tidlig. De tar aktiv del i styringen av selskapet, bærer høy risiko og er forberedt på å vente flere år på avkastning.

Venturefond spiller dermed en unik rolle i å finansiere selskaper som verken kan hente penger i bank eller på børs, men som har potensial til å bli morgendagens vekstselskaper. Vekstfond spiller en liknende rolle for selskaper som er kommet lenger i vekstreisen.

En stadig større del av verdiskapingen i moderne økonomier skjer i selskaper som ikke er på børs. Noen vokser og blir børsnotert senere, andre selskaper vokser videre utenfor børs.

Norge bruker store beløp på å utdanne folk og tilrettelegge for forskning. Men de kommersielle ideene - og talentene vi utdanner - finner begrenset med privat risikokapital i Norge sammenliknet med nabolandene. Dersom rammebetingelser sombeskatning og regulering ikke er konkurransedyktige med nabolandene, risikerer Norge å miste talenter og investorer – og fremtidige arbeidsplasser.

Skal vi lykkes med å bygge norske selskaper med internasjonalt potensial, styrke norsk eierskap og posisjonere Norge sterkere i nye bransjer – må det være attraktivt å investere i Norge. Det er dette NVCA jobber for, sammen med andre bransjeforeninger som Finans Norge, NHO, Abelia, NAST og andre.

Venturekapital er investeringer i unge selskaper som ennå ikke er lønnsomme, med stort kapitsalbehov og vekstpotensial, gjerne innen teknologi. Fondsforvalteren går inn tidlig med kapital, tar risiko i flere år og hjelper aktivt i utviklingen av selskapet.

Fondet får en begrenset eierandel i selskapet, og håper på betydelig avkastning når selskapet lykkes og aksjene selges videre, typisk etter 10-12 år. Denne avkastningen deles mellom investorene i fondet, og blir typisk reinvestert i nye fond – som bringer frem nye teknologiselskaper.

Stadig nye runder med fond som investerer, distribuerer avkastning - og reinvesterer stadig høyere beløp i nye selskaper – bidrar til å bygge opp brede teknologi- og kapitalmiljøer. Silicon Valley i California er verdens fremste eksempel på et slikt økosystem av teknologi og kapital. I Europa er London, Paris og Stockholm blant de fremste.

Private equity er investeringer i mer modne selskaper som ikke er børsnotert. Private equity deles ofte i to: vekstfond – som investerer i selskaper som er nære ved å bli lønnsomme, eller som er i tidlig lønnsom fase - og oppkjøp (buyout) som er kommet enda lenger eller trenger en omstilling. Disse fondene kjøper gjerne en stor eller kontrollerende eierandel, og jobber aktivt for å utvikle og forbedre selskapet over flere år, før de selger seg ut og fordeler gevinsten til sine investorer.

Et børsnotert selskap, eller «notert», har aksjer som hvem som helst kan kjøpe og selge på børsen. Et unotert selskap har ikke det: aksjene eies av et fåtall, typisk gründerne selv, ansatte og noen få investorer. På engelsk heter disse kategoriene «private» (unotert) og «public» (notert).

Vi er medlemmenes stemme overfor politikere og myndigheter; fungerer som høringsinstans overfor Stortinget, departementer og etater; deler kunnskap og statistikk om bransjens investeringer og kapitalinnhenting; og kobler norske aktører med det europeiske nettverket gjennom Invest Europe.