Oppsummering fra forsvarsfrokost
07. oktober 2026
- Norge trenger flere ideer, aktører og mer kapital for å hevde seg i den nye forsvarsøkonomien. Det var hovedbudskapet da Norsk Venturekapitalforening, Bain & Company, Wikborg Rein og Corporate Communications samlet forsvarsindustri, investorer og myndigheter i Oslo 6. oktober.
– Skal vi henge med, trenger vi at det kommer flere ideer, og at det kommer flere aktører på banen, og at vi blir flinkere til å skalere, sa statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet på tirsdagens frokostseminar.
I samtale med NVCAs Allon Groth beskrev Gerhardsen en næring i rask endring.
– Norsk forsvarsindustri opplever en helt eksepsjonell tid. Vi har et godt utgangspunkt, har høy tillit, men må ikke sove. Nå går det innmari fort, og vi må henge med, sa hun.
Gerhardsen oppfordret norsk forsvarsindustri til å tenke stort.
– Vi må tenke verdensmesterskap og ikke kretsmesterskap. Det er vår interesse å tenke større, sa hun.
Johan H. Andresen: – Det er en krig
Ferd-styreleder Johan H. Andresen begynte med å korrigere ordbruken.
– Det er en krig, ikke en konflikt, i Ukraina. Bare så vi får terminologien riktig, sa han.
Han leder nå Ressursalliansen, som skal mobilisere norsk næringsliv for styrket beredskap.
– Hva er det næringslivet kan stille opp med? Myndighetene kan rekvirere ting, så hvis du har en Caravelle, så kan de ta den. Eller du kan stille opp frivillig. Men så er det et spørsmål om alle vi andre, som ikke er forsvarsrelatert: Hva kan vi bidra med? Kunne det vært et Nortraship på land, sa han, og viste til Nortraships rolle som samlende organisasjon for den norske handelsflåten under andre verdenskrig.
Andresen valgte ut Ferd-eide selskaper som kunne bidra i Ressursalliansen, og etablerte en database over tilgjengelige ressurser.
– Vi i Ressursalliansen er i dialog med myndighetene nå. Vi får nye medlemmer hver eneste dag. Seks av ti bedrifter sier de vil bidra mer, men få av dem vet hvordan. Vi kan lage en større grad av forutsigbarhet for bedriftene og myndighetene, sa han, og ga salen med investorer og interessert en oppfordring:
– Hvis dere mener Ressursalliansen er noe for dere, er det bare å ta kontakt med meg. Så håper jeg det ikke blir bruk for oss. Men hvis det blir bruk for oss, så er vi her, sier Andresen.
Gardar: – Kapital er noe de ikke har
Erlend Prestgard leder Gardar, som investerer i ukrainske forsvarsteknologiselskaper fra såkornstadiet til serie B. Initiativet begynte i det små, men er blitt en av de største utenlandske investorene i ukrainske oppstartsselskaper.
– Dette økosystemet er det futt i. Vi har nå gjort kanskje Norges raskeste finansieringsrunder, sier han.
Han mener Ukraina har mye å tilby investorer.
– Trekker man ut de store systemene som tar tiår å utvikle, som satellitter, jagerfly, Patriot-batterier og satellittbaserte etterretningssystemer, står ukrainske selskaper for størstedelen av systemene som nå brukes ved fronten. Jeg vet ikke hvor høyt den vekstkurven går, men den går skyhøyt, sa Prestgard.
Han sammenlignet med norske oppkjøpsfond, som bare investerer i et fåtall av selskapene de får presentert. I Ukraina er det annerledes:
– Det er ikke så mange hundegåingsapper liksom, sa han.
Han viste også til Russlands utmattelsesstrategi og trakk frem kapital som en fordel Norge har, og som Ukraina trenger.
– Kapital er en av tingene vi har, som de ikke har, til skalering, sier Prestgard.
Shield AI: – Vi må tørre å feile
Tobias Turnes Brøndbo, Chief of Staff i Shield AI fortalte om selskapets arbeid i Kyiv, der det samarbeider med ukrainske styrker om testing, opplæring og bruk av autonome dronesystemer under operative forhold. Selskapet ble grunnlagt i 2015 og har over 2 000 ansatte I Europa og Afrika.
– Vi er rundt 100, og skal vokse til 180 de neste månedene, spesielt i Ukraina. Vi har en ganske smal produktportefølje. Det skiller oss fra mange andre, sier Brøndbo.
– Det er beinhard jobbing, vi jobber ufattelig hardt. Det roer seg når vi blir litt større, men i snitt er det en arbeidsmoral som er høyere enn i mange andre land, sier han.
Brøndbo mener det er krevende, men fullt mulig, å vinne internasjonalt fra Norge. Landet har markedsledende miljøer i attraktive segmenter, og norsk forsvarsindustri har høy anseelse internasjonalt. Budskapet til myndighetene var at Norge må tilpasse seg den nye virkeligheten: sette av mer penger, gjennomføre raskere anbud med færre må-krav og legge større vekt på programvare.
– Vi må tørre å feile. Om vi tar bort all risikoen i utviklingen, kommer vi ikke til å iterere fortere enn fienden. Det er den nye hverdagen, sier Brøndbo.
Cole: – Billig slår eksklusivt
Bain & Company: en strukturell endring i investeringene
Zach Cole og Stian Omreng i Bain & Company trakk de store linjene. Forsvarsutgiftene har økt kraftig siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, men enda viktigere er hva pengene brukes på.
– Det er en grunnleggende strukturell endring i hvordan kriger utkjempes og hvordan myndigheter bruker pengene, sa Cole.
Etterspørselen har dreid mot ubemannede systemer og autonome løsninger, samtidig som ny teknologi utvikles på få måneder.
Omreng illustrerte forskjellen med et enkelt regnestykke: Ett jagerfly koster like mye som 3 750 Shahed-droner.
Antallet forsvarsrelaterte oppkjøp har økt fra 28 i 2020 til 64 hittil i 2026, mens transaksjonsverdien er mer enn tredoblet. Bains råd er at investorene ser lenger ned i verdikjeden, mot underleverandørene. For Norge pekte de særlig på Arktis, nærheten til Russland og en voksende norsk forsvarsteknologiklynge.
– Det vil finnes interessante investeringsmuligheter, sa Cole.
Wikborg Rein: Regelverket er i endring
Kenneth Norum og Karoline Ulleland Hoel i Wikborg Rein viste hvordan den raske teknologiutviklingen i Ukraina utfordrer regelverket. Myndighetene skal nå avgjøre eksportsøknader til utvalgte land innen 30 dager hvor både økonomiske og opphavsrettslige forhold beskyttes i form av statsgaranti fra mottakerlandene.. Samtidig kan forslaget til ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi innebære at vurderingen av ny teknologi tar opptil ett år, med betydelige rådighetsbegrensinger under behandlingen.
- Risikoen er størst for små, eksportavhengige selskaper, der ett år uten deling kan stanse både finansiering og salg, sa Norum, og la til at Wikborg Rein regner med at en ny høringsrunde på revidert forslag er rett rundt hjørnet. Man har snakket om økt tempo og innovasjon i flere år nå, og da må lovgiver også legge til rette for dette.
Wikborg Rein-advokatene påpekte også at forsvar har gått fra å være en sektor mange fond har unngått, til en av sektorene med høyest forventet vekst i Europa. Investorene bør derfor vurdere eksportkontroll, eierskapskontroll og folkerett allerede i due diligence av nye investeringer.
EQT: - Europa må stå på egne ben
Jan Ottesen i Corporate Communications, som også leder Norsk-ukrainsk venneforening, ledet avslutningsdebatten. Der fortalte Øystein Kløvstad Langberg i Scaleup Europe Fund / EQT om Europas nye krav i lys av Draghi-rapporten om svekket konkurransekraft og den geopolitiske situasjonen.
Scaleup Europe Fund er et nytt EQT-forvaltet fond med et mål på fem milliarder euro og støtte fra EU-kommisjonen. Fondet skal investere i lovende europeiske teknologiselskaper frem mot børsnotering.
– Vi skal investere i strategisk teknologi i Europa, alt det Europa må ha mer av for å stå på egne ben. Vi kan ikke bare stole på amerikanske teknologigiganter. Vi må stå på egne ben, sa han, og viste blant annet til satsing på romfart- og robotselskaper.
Han beskrev et marked i sterk vekst.
– Vi ser et fantastisk momentum. Fundraising går veldig godt. Grundere vil bygge fra Europa og lykkes her, sier Langberg.
Johan H. Andresen avsluttet seminaret med et håp om at krigen har vekket Europa og utløst de nødvendige investeringene i sikkerhet.
(Foto: Sten E. Eriksen/Wikborg Rein)
I samtale med NVCAs Allon Groth beskrev Gerhardsen en næring i rask endring.
– Norsk forsvarsindustri opplever en helt eksepsjonell tid. Vi har et godt utgangspunkt, har høy tillit, men må ikke sove. Nå går det innmari fort, og vi må henge med, sa hun.
Gerhardsen oppfordret norsk forsvarsindustri til å tenke stort.
– Vi må tenke verdensmesterskap og ikke kretsmesterskap. Det er vår interesse å tenke større, sa hun.
Johan H. Andresen: – Det er en krig
Ferd-styreleder Johan H. Andresen begynte med å korrigere ordbruken.
– Det er en krig, ikke en konflikt, i Ukraina. Bare så vi får terminologien riktig, sa han.
Han leder nå Ressursalliansen, som skal mobilisere norsk næringsliv for styrket beredskap.
– Hva er det næringslivet kan stille opp med? Myndighetene kan rekvirere ting, så hvis du har en Caravelle, så kan de ta den. Eller du kan stille opp frivillig. Men så er det et spørsmål om alle vi andre, som ikke er forsvarsrelatert: Hva kan vi bidra med? Kunne det vært et Nortraship på land, sa han, og viste til Nortraships rolle som samlende organisasjon for den norske handelsflåten under andre verdenskrig.
Andresen valgte ut Ferd-eide selskaper som kunne bidra i Ressursalliansen, og etablerte en database over tilgjengelige ressurser.
– Vi i Ressursalliansen er i dialog med myndighetene nå. Vi får nye medlemmer hver eneste dag. Seks av ti bedrifter sier de vil bidra mer, men få av dem vet hvordan. Vi kan lage en større grad av forutsigbarhet for bedriftene og myndighetene, sa han, og ga salen med investorer og interessert en oppfordring:
– Hvis dere mener Ressursalliansen er noe for dere, er det bare å ta kontakt med meg. Så håper jeg det ikke blir bruk for oss. Men hvis det blir bruk for oss, så er vi her, sier Andresen.
Gardar: – Kapital er noe de ikke har
Erlend Prestgard leder Gardar, som investerer i ukrainske forsvarsteknologiselskaper fra såkornstadiet til serie B. Initiativet begynte i det små, men er blitt en av de største utenlandske investorene i ukrainske oppstartsselskaper.
– Dette økosystemet er det futt i. Vi har nå gjort kanskje Norges raskeste finansieringsrunder, sier han.
Han mener Ukraina har mye å tilby investorer.
– Trekker man ut de store systemene som tar tiår å utvikle, som satellitter, jagerfly, Patriot-batterier og satellittbaserte etterretningssystemer, står ukrainske selskaper for størstedelen av systemene som nå brukes ved fronten. Jeg vet ikke hvor høyt den vekstkurven går, men den går skyhøyt, sa Prestgard.
Han sammenlignet med norske oppkjøpsfond, som bare investerer i et fåtall av selskapene de får presentert. I Ukraina er det annerledes:
– Det er ikke så mange hundegåingsapper liksom, sa han.
Han viste også til Russlands utmattelsesstrategi og trakk frem kapital som en fordel Norge har, og som Ukraina trenger.
– Kapital er en av tingene vi har, som de ikke har, til skalering, sier Prestgard.
Shield AI: – Vi må tørre å feile
Tobias Turnes Brøndbo, Chief of Staff i Shield AI fortalte om selskapets arbeid i Kyiv, der det samarbeider med ukrainske styrker om testing, opplæring og bruk av autonome dronesystemer under operative forhold. Selskapet ble grunnlagt i 2015 og har over 2 000 ansatte I Europa og Afrika.
– Vi er rundt 100, og skal vokse til 180 de neste månedene, spesielt i Ukraina. Vi har en ganske smal produktportefølje. Det skiller oss fra mange andre, sier Brøndbo.
– Det er beinhard jobbing, vi jobber ufattelig hardt. Det roer seg når vi blir litt større, men i snitt er det en arbeidsmoral som er høyere enn i mange andre land, sier han.
Brøndbo mener det er krevende, men fullt mulig, å vinne internasjonalt fra Norge. Landet har markedsledende miljøer i attraktive segmenter, og norsk forsvarsindustri har høy anseelse internasjonalt. Budskapet til myndighetene var at Norge må tilpasse seg den nye virkeligheten: sette av mer penger, gjennomføre raskere anbud med færre må-krav og legge større vekt på programvare.
– Vi må tørre å feile. Om vi tar bort all risikoen i utviklingen, kommer vi ikke til å iterere fortere enn fienden. Det er den nye hverdagen, sier Brøndbo.
Cole: – Billig slår eksklusivt
Bain & Company: en strukturell endring i investeringene
Zach Cole og Stian Omreng i Bain & Company trakk de store linjene. Forsvarsutgiftene har økt kraftig siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, men enda viktigere er hva pengene brukes på.
– Det er en grunnleggende strukturell endring i hvordan kriger utkjempes og hvordan myndigheter bruker pengene, sa Cole.
Etterspørselen har dreid mot ubemannede systemer og autonome løsninger, samtidig som ny teknologi utvikles på få måneder.
Omreng illustrerte forskjellen med et enkelt regnestykke: Ett jagerfly koster like mye som 3 750 Shahed-droner.
Antallet forsvarsrelaterte oppkjøp har økt fra 28 i 2020 til 64 hittil i 2026, mens transaksjonsverdien er mer enn tredoblet. Bains råd er at investorene ser lenger ned i verdikjeden, mot underleverandørene. For Norge pekte de særlig på Arktis, nærheten til Russland og en voksende norsk forsvarsteknologiklynge.
– Det vil finnes interessante investeringsmuligheter, sa Cole.
Wikborg Rein: Regelverket er i endring
Kenneth Norum og Karoline Ulleland Hoel i Wikborg Rein viste hvordan den raske teknologiutviklingen i Ukraina utfordrer regelverket. Myndighetene skal nå avgjøre eksportsøknader til utvalgte land innen 30 dager hvor både økonomiske og opphavsrettslige forhold beskyttes i form av statsgaranti fra mottakerlandene.. Samtidig kan forslaget til ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi innebære at vurderingen av ny teknologi tar opptil ett år, med betydelige rådighetsbegrensinger under behandlingen.
- Risikoen er størst for små, eksportavhengige selskaper, der ett år uten deling kan stanse både finansiering og salg, sa Norum, og la til at Wikborg Rein regner med at en ny høringsrunde på revidert forslag er rett rundt hjørnet. Man har snakket om økt tempo og innovasjon i flere år nå, og da må lovgiver også legge til rette for dette.
Wikborg Rein-advokatene påpekte også at forsvar har gått fra å være en sektor mange fond har unngått, til en av sektorene med høyest forventet vekst i Europa. Investorene bør derfor vurdere eksportkontroll, eierskapskontroll og folkerett allerede i due diligence av nye investeringer.
EQT: - Europa må stå på egne ben
Jan Ottesen i Corporate Communications, som også leder Norsk-ukrainsk venneforening, ledet avslutningsdebatten. Der fortalte Øystein Kløvstad Langberg i Scaleup Europe Fund / EQT om Europas nye krav i lys av Draghi-rapporten om svekket konkurransekraft og den geopolitiske situasjonen.
Scaleup Europe Fund er et nytt EQT-forvaltet fond med et mål på fem milliarder euro og støtte fra EU-kommisjonen. Fondet skal investere i lovende europeiske teknologiselskaper frem mot børsnotering.
– Vi skal investere i strategisk teknologi i Europa, alt det Europa må ha mer av for å stå på egne ben. Vi kan ikke bare stole på amerikanske teknologigiganter. Vi må stå på egne ben, sa han, og viste blant annet til satsing på romfart- og robotselskaper.
Han beskrev et marked i sterk vekst.
– Vi ser et fantastisk momentum. Fundraising går veldig godt. Grundere vil bygge fra Europa og lykkes her, sier Langberg.
Johan H. Andresen avsluttet seminaret med et håp om at krigen har vekket Europa og utløst de nødvendige investeringene i sikkerhet.
(Foto: Sten E. Eriksen/Wikborg Rein)