Logo_Small_Sort
  • Aktive eierfond
  • NVCA
    • Om NVCA
    • Medlemskap
    • Medlemmer
    • Formål
    • Styret i NVCA
    • Adm. direktør
    • Råd, utvalg, komitéer
    • Vedtekter
    • Retningslinjer og anbefalinger
    • Historie
  • Aktuelt
    • Statistikk
    • Arrangementer
  • Kapitalsøkende?
  • ENG
    • About NVCA
    • The Board
    • The CEO
    • Membership
    • Members
    • Statistics
    • Seeking capital?

Aktive eierfond

Home Aktive eierfond
Hva er aktive eierfond?

Aktive eierfond, ofte kalt venturekapital og private equity, investerer i selskaper fra helt tidligfase til moden fase. Fondene spesialiserer seg som oftest på en av fasene; enten det er såkornfond, venturefond eller oppkjøpsfond. I samarbeid med gründere og ledelse arbeider fondene strategisk for å utvikle virksomhetene, og bidrar med både kapital, komplementær kompetanse og nettverk.

Kapitalen i fondene kommer i hovedsak fra profesjonelle investorer, som for eksempel pensjonsfond og banker.

Aktive og langsiktige
De aktive eierfondene har en lang horisont på sine investeringer tilbyr langsiktig og kompetent risikokapital til unoterte selskaper som har stort potensial for nyskapning og vekst. Hvert fond har typisk en fastsatt levetid på 10 år, og i løpet av denne perioden vil fondene investere i, utvikle og selge selskaper som ligger innenfor det avtalte mandatet. Typisk eiertid for porteføljebedriftene er mellom 3 og 7 år. Fondene følger sine bedrifter gjennom skiftende økonomiske tider, og er derfor en viktig kilde til risikokapital.

Verdiskapning
De aktive eierfondene bidrar til samfunnsmessig verdiskapning gjennom arbeidsplasser, innovasjon, skatter og avgifter, samt avkastning til investorene. Virksomheter med denne eierformen har større vekst i verdiskapning og sysselsetting enn sammenlignbare selskaper.

På vegne av NVCA, har Menon Business Economics laget en verdiskapingsanalyse som viser de aktive eierfondenes bidrag. Les rapportene her.

Du kan lese mer om de aktive eierfondenes bidrag til økonomien i Europa her.

De aktive eierfondene i Norge

En bransje i vekst
Sterk økning i antall ansatte i porteføljeselskapene
Stadig økende bidrag til samfunnsmessig verdiskapning
Betydelig kapital hentet inn til investeringer i norske virksomheter
En bransje i vekst

De aktive eierfondene har hatt en sterk vekst de siste 10 årene. I dag er det 51 miljøer, fra sør til nord i Norge, som forvalter til sammen 107 fond. Disse fondene har eierskap i mer enn 750 virksomheter, hvorav hovedtyngden er norske. Porteføljeselskapene er i hovedsak innenfor IT/telekom, olje/energi og bioteknologi/life science, mange med utspring i norske FoU- miljøer.

Sterk økning i antall ansatte i porteføljeselskapene

Selskaper eiet av norske aktive eierfond sysselsatte nær 68 000 personer i 2013, mot ca. 72 000 i 2012 og ca. 63 000 i 2011. I perioden 2004 til 2013 har antall sysselsatte i norske porteføljeselskaper eiet av aktive eierfond nær doblet seg.

Stadig økende bidrag til samfunnsmessig verdiskapning

Den samlede verdiskapningen for selskapene eiet av norske aktive eierfond var i 2013 på 38 milliarder kroner. Disse verdiene fordeles mellom lønn til de ansatte, utbytte til eierne, renter til kreditorene, og skatt til fellesskapet. I tillegg bidrar de aktive eierfondene til betydelig verdiskapning gjennom innovasjon og nyskapning i porteføljeselskapene, og i form av avkastning til investorene. I Grünfeld og Jakobsens bok “Hvem eier Norge” fra 2006 fremgår det at verdiskapningsveksten er sterkere i de aktive eierfondenes porteføljeselskaper enn hos selskaper med andre eiertyper. Menons Business Economics effektstudie fra 2007 viste at disse også har sterkere vekst i sysselsettingen enn andre bedrifter, og at denne effekten øker over tid.

Betydelig kapital hentet inn til investeringer i norske virksomheter

De aktive eierfondene i Norge har siden 2001 hentet inn mer enn 90 milliarder kroner til investeringer i innovative virksomheter med vekstpotensial. De siste årene har mer enn 70 prosent av kapitalen som er reist kommet fra anerkjente utenlandske investorer. Det er også verd å merke seg at hele 80 prosent av kapitalen som hentes inn investeres i selskaper med hovedkontor i Norge.

Nivået på nyinvesteringer fra de norske fondene har vært på mellom 3 milliarder og 4 milliarder kroner årlig siden 2006. I tillegg kommer oppfølgingsinvesteringer i eksisterende porteføljeselskaper, som har variert mellom 2 milliarder og 3 milliarder kroner de siste årene.

Kapitalen som er innhentet siden 2001 tilsvarer 22 prosent av kapitalen som er reist gjennom emisjoner på Oslo Børs i samme periode. Tar man utgangpunkt i alle børsemisjonene på under 3,5 milliarder kroner i samme periode, har norske aktive eierfond reist tilsvarende 33 prosent av det totale børsemisjonsbeløpet i denne perioden.

Alt i alt forteller dette om en bransje som har større og større betydning for norsk nærings- og samfunnsliv.

Kapitalinnhenting 2001-2013

(Klikk på bilde for å forstørre)



AKTIVE EIERFOND

Langsiktig og kompetent risikokapital
De aktive eierfondene tilbyr langsiktig og kompetent risikokapital til selskaper i ulike utviklingsfaser. Denne type investeringsform har hatt en sterk økning de siste 10-12 årene, og nivået på nyinvesteringer ligger nå typisk på mellom 5 milliarder og milliarder og 6,5 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer oppfølgingsinvesteringer i eksisterende porteføljeselskaper. Gjennom investeringene blir fondene medeiere i selskapene med en nærmere avtalt andel, som sikrer tilfredsstillende innflytelse i beslutningsprosesser.

Porteføljeselskapene
Selskapene som de aktive eierfondene investerer i kalles gjerne porteføljeselskaper. Investeringene kan skje både tidlig og sent i et selskaps utvikling. Som regel investeres det ikke i børsnoterte selskaper, med unntak av selskaper som kjøpes for å tas av børs og utvikles videre i en annen setting. Slike selskaper finner gjerne veien tilbake til børs etter en prosess med restrukturering og/eller oppkjøp. For oppstartvirksomheter og vekstforetak i tidligfase er aktive eierfond ofte det eneste finansieringsalternativet fordi risikonivået er for høyt til å få banklån.

De aktive eierfondene investerer i et bredt spekter av bransjer. Helt siden midten av 1980-tallet har de aktive eierfondene i Norge hatt sitt hovedfokus på teknologiselskaper, primært innen IKT og bioteknologi. Målt i antall porteføljeselskaper er disse gruppene fortsatt dominerende. De siste årene har vi sett størst tilvekst av nye selskaper innenfor fornybar energi og miljøteknologi, som typisk befinner seg i tidligfase­segmentet. Kapitalmessig er det petroleum, kommu­nikasjon og detaljhandel som dominerer.

Det legges stor vekt på å etablere et interessefellesskap mellom det aktive eierfondet, gründerne/ledelsen og øvrige eiere. Gründerne/ledelsen selger seg ikke helt ut av selskapene, men blir med videre på eiersiden. Allerede på investeringstidspunktet utarbeides det en omforent strategiplan for selskapet på kort og lang sikt. Det arbeides helhetlig med selskapets utvikling; fra forbedring av driften og optimalisering av kapitalsituasjonen til profesjonalisering av styre og ledelse, oppkjøp og internasjonalisering. Fondet har en viktig styringsrolle gjennom å etablere gode rutiner og rapporteringsordninger med ledelsen slik at eierne, ledelsen og de ansatte trekker i samme retning.

Fondene eier normalt selskapene i en periode på mellom 3 og 7 år, og avslutter typisk eierskapet gjennom børsnotering, salg til en industriell aktør eller salg til et annet aktivt eierfond.

Attraktive utviklingsmuligheter
Å inngå i porteføljen til et aktivt eierfond gir nye impulser og muligheter. Fordelene for bedriften er at de aktive eierfondene i samarbeid med gründerne og ledelsen forøvrig tydeliggjør målene for bedriften og bidrar til en raskere utvikling og økt verdiskapning. Dette oppnås ikke bare ved at selskapene før økt tilgang på økonomiske ressurser, for fondene stiller med betydelig erfaring fra utvikling av andre bedrifter, tilfører komplementær kompetanse på områder som finans, oppkjøp og internasjonalisering. Fondene bidrar også med et betydelig nettverk både i Norge og internasjonalt, og trekker på sin erfaring fra en utprøvd modell for styring og utvikling sammen med en engasjert bedriftsledelse. Mange har dessuten betydelig industrierfaring som porteføljeselskapene nyter godt av.

Aktivt eierskap i krisetider
Med en langsiktig horisont på eierskapet vil det makroøkonomiske bakteppet være skiftende. Dette innebærer at de aktive eierfondene følger sine porteføljeselskaper gjennom skiftende økonomiske tider. Nivået på oppfølgingsinvesteringer i 2008 og 2009 bekrefter fondenes vilje til å støtte opp om sine porteføljeselskaper og viktigheten av å ha privat risikokapital tilgjengelig i når lånemarkedet er vanskelig. Under finanskrisen i 2008 utgjorde de aktive eierfondenes oppfølgingsinvesteringer for første gang mer enn nyinvesteringer. Flere nordiske studier viser dessuten at selskaper i porteføljen til aktive eierfond klarte seg bedre gjennom finans­krisen i 2008/2009 enn sammenlignbare selskaper, og at selskaper eid av private equity-fond hadde høyere lønnsomhet enn børsnoterte selskaper og håndterte finansiell risiko bedre.

Krav til gründere/selskaper
For mange gründere/selskaper kan det fremstå som krevende å få inn eiere med sterk kompetanse som skal bidra i den videre utviklingen. Gründere som tidligere bare var opptatt av å virkeliggjøre ideen må nå også fokusere på å styrke den strategiske utviklingen av selskapet. De stilles høyere krav til bedriftsledelsen, både med hensyn til arbeidsinnsats og kompetanse. I en ny utviklingsfase kan det være aktuelt med bytte av daglig leder, og gründernes spesialkompetanse utnyttes da gjerne gjennom mer spesialiserte roller. Det legges stor vekt på å etablere et interessefellesskap mellom det aktive eierfondet, gründerne/ledelsen og øvrige eiere, og det legges allerede på investeringstidspunktet en strategiplan for selskapets både på kort og lang sikt.

Selskaper/gründere som søker kapital fra aktive eierfond, bes ta direkte kontakt med fondene.

Hvem investerer i aktive eierfond?
Blant de dominerende investortypene finner vi banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner, livselskaper, pensjonskasser og pensjonsfond, stiftelser, fond-i-fond og såkalte «family offices» (formuende familier). I Norge er staten en betydelig investor i aktive eierfond gjennom investeringsselskapene Argentum som investerer i fond, og venturefondet Investinor som investerer direkte i selskaper.

I takt med profesjonaliseringen og veksten i den norske bransjen har det blitt en sterk økning av utenlandske investorer i fondene, og siden 2010 har disse stått disse for over 70 prosent av den nyinnhentede kapitalen. De største internasjonale investorgruppene er offentlige pensjonsfond, private pensjonskasser og universitetsstiftelser.

Investortyper og kapitalkrav
Beløpet som hver investor må kommitere til fondet er av en betydelig størrelse. Kombinert med risikoaspektet, den lange tidshorisonten og det forhold at andelene ikke er fritt omsettelige passer denne investeringsformen best for store, profesjonelle investorer.

Kapital blir innkalt i takt med at investeringene foretas. Utdelinger fra fondet til investorene foretas ved salg av porteføljeselskapene, etter en forhåndsavtalt beregningsmetode. Fondene eier selskapene over en lengre periode, gjerne mellom 3 og 7 år, og det vil derfor ta tid før investorene får avkastning på sin investering og frigjort likviditet. Når samtlige porteføljeselskaper er solgt, eller fondet har nådd sin utløpstid, avvikles fondet.

Hvorfor investere i aktive eierfond?
De aktive eierfondene vurderer et stort antall investeringsmuligheter hvert år, og har omfattende erfaring med å selektere selskaper. Fondene er direkte involvert i å fastsette strategi- og handlingsplan for selskapene, både gjennom styret og ved løpende dialog med ledelsen og øvrige eiere. De kan dermed påvirke selskapets utvikling på en helt annen måte enn i børsnoterte selskaper.

Det legges stor vekt på å profesjonalisere porteføljeselskapene på alle plan, og investorene mottar jevnlige rapporter med regnskap, verdivurderinger og oppdatering på utviklingen til fondet og de enkelte selskapene.

Sterk vekst i annenhåndsmarkedet
Eierandeler i private equity-fond har tradisjonelt hatt begrenset omsettelighet, på grunn av begrensninger i avtaleverkene og fordi det ikke er en etablert markedsplass for slike transaksjoner som for børsnoterte selskaper. De siste årene har det imidlertid vært en sterk økning i annenhåndssalg av slike andeler i det nordiske markedet. I takt med bransjens vekst og modning har det oppstått et behov for bedre likviditet i denne aktivaklassen, og flere såkalte secondary-fond har etablert seg i Norden. Annenhåndsomsetning brukes i dag aktivt som et virkemiddel for fondsinvestorer som vil balansere sine porteføljer, sikre gevinst, redusere antallet forvaltningsmiljøer de er eksponert mot, eller reposisjonere seg på grunn av endringer i investerings­mandatet eller lovreguleringer.

Private Equity Explained

Private Equity in action – Case studies

NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA)
Norwegian Venture Capital & Private Equity Association
Tordenskiolds gate 6, MESH, 8th Floor, Oslo
P.O. Box 1730, Vika, 0121 Oslo
E-mail: office@nvca.no

Kopirett © 2014 Norsk Venturekapitalforening - Alle rettigheter.